6 hours ago
Manchester City Fotballdrakt kom tilbake til det som fungerer, de skapte sjansene til å vinne med stil og tok et steg i riktig retning. Likevel var det ikke nok til å gjøre slutt på Pep Guardiolas kvaler med 1-1 uavgjort mot Everton hjemme. Én seier på 13, tittelløpet er nå irrelevant, et skrot for å nå Champions League tilsynelatende uunngåelig: City er fanget i den samme gamle historien.
Kanskje når de til slutt trekker seg ut av halespinnet, vil dette spillet få en annen kontekst. Dette kan gå ned som øyeblikket hvor Citys prestasjoner ble fra fullstendig utilstrekkelig til en vagt fornuftig representasjon av talentet som fortsatt var tilgjengelig for Guardiola. På 2. juledag begynte mesterne å gjøre noen av tingene de virkelig trengte å gjøre for måneder siden: skuddene kom (riktignok ikke til fyren som skal få dem), formen så litt mer identifiserbar ut City, det angrepende ansvar delt mer likt enn den gangen de fortsatte å hove ballen til Jack Grealish.
På samme måte ville ingen forveksle dette laget med et seriøst medlem av den europeiske eliten, enn si et skikkelig City-lag. En overvelder fra Iliman Ndiaye kan ha kansellert åpningen tvunget av Bernardo Silva, men Everton hadde sine åpninger i pausen. Forsvaret er ikke hva det var. Kanskje blir det aldri før Rodri er tilbake. Absolutt, det ville hjelpe ingen ende hvis Ruben Dias og en skikkelig Kyle Walker var i nærheten.
I det minste ble angrepet bedre. Pep Guardiola stokket sekken etter å ha kjørt seg fast i midtbanen på Villa Park på lørdag. Kanskje er vi rett og slett på punktet av denne krisen hvor noe må endre hver kamp fordi ingenting egentlig fungerer akkurat nå. Det han falt ned på kan imidlertid være noe sånt som malen for ukene fremover.
To kantspillere, to naturlige offensive midtbanespillere, forferdelig mye press på midtbanespilleren (Mateo Kovacic). Du har sett denne byen før. Du har sett det fungere bedre enn dette også, men det var glimt fra det laget du kjente. Ingen var tydeligere enn de som involverte Bernardo Silva, tilbake til noe sånt som hans beste kvikksølv. Alle har sin favorittversjon av Silva, for denne forfatteren kan han ikke bli slått på venstre side av midtbanen, og dukker seg innenfor og utenfor kantspilleren sin, en trussel som kan bruke svik i stedet for tempo for å komme forbi mannen sin.
Det var derfra Atletico Madrid Fotballdrakt fikk sin åpner. Jeremy Dokus kjøretur på banen fanget oppmerksomheten til James Tarkowski. For øyeblikket sprekker midtstopperens øyne opp på kantspillerens løp Silva mellom ham og den andre midtstopperen. Jarrad Branthwaite må dykke inn for å stoppe tverrskuddet mot Savinho ved bakre stolpe, og var uheldig at ballen treffer ham bøyer seg mot mål, men dette er den slags ulykke City pleier å påtvinge motstanderne.
Mannen som tok Silvas plass på høyre flanke var ikke mindre effektiv. Dette var sensommerens Savinho, som trakk flere forsvarere til seg og blåste av dem for å komme i førsteklasses posisjoner. Kanskje hvis han i noen av dem hadde spilt en ny pasning i stedet for å løsne et av de syv skuddene sine, ville City vært bedre. Men hvor betryggende må det være for Guardiola å se en spiller i himmelblå faktisk lage skudd for seg selv?
Selv de effektive justeringene kom imidlertid med sine ulemper. Da Silva graviterte videre til venstre flanke, følte Doku seg tvunget til å flytte inn på banen. Frarøvet plass til å akselerere inn var han i beste fall en ikke-faktor i dette spillet, det samme var hans erstatter Kevin De Bruyne. Det samme kan sies om Phil Foden. Hans første mål for sesongen har ikke fikset en knakende skuddradar, om noe har sesongen hans nå blitt definert av utslittheten som så fint oppbyggingsspill og en smart Erling Haaland-snikk rulle over støvlene hans.
Så er det Haaland selv. Han er kanskje ikke forelsket i sine bredere prestasjoner denne sesongen, men det er vanskelig å vite hva mer han kan gjøre. Den nr. 9 er spesielt mer involvert i oppbygging, og fungerer som mer et referansepunkt enn konklusjonen av saker at han er med City på sitt beste. For tredje gang på fem Premier League-kamper endte Haaland opp med like mange skapte sjanser som han hadde skudd. Det er virkelig ikke slik City skal fungere.
Den beste avslutteren i spillet trenger mer enn to skudd, selv om ett av dem er straffe. Kanskje Haaland på sitt utrolige beste børster av Jordan Pickfords pre-straffespill. City på sitt beste sørger for at Haaland klarer å slippe unna med å bomme på straffen.
Kanskje når de til slutt trekker seg ut av halespinnet, vil dette spillet få en annen kontekst. Dette kan gå ned som øyeblikket hvor Citys prestasjoner ble fra fullstendig utilstrekkelig til en vagt fornuftig representasjon av talentet som fortsatt var tilgjengelig for Guardiola. På 2. juledag begynte mesterne å gjøre noen av tingene de virkelig trengte å gjøre for måneder siden: skuddene kom (riktignok ikke til fyren som skal få dem), formen så litt mer identifiserbar ut City, det angrepende ansvar delt mer likt enn den gangen de fortsatte å hove ballen til Jack Grealish.
På samme måte ville ingen forveksle dette laget med et seriøst medlem av den europeiske eliten, enn si et skikkelig City-lag. En overvelder fra Iliman Ndiaye kan ha kansellert åpningen tvunget av Bernardo Silva, men Everton hadde sine åpninger i pausen. Forsvaret er ikke hva det var. Kanskje blir det aldri før Rodri er tilbake. Absolutt, det ville hjelpe ingen ende hvis Ruben Dias og en skikkelig Kyle Walker var i nærheten.
I det minste ble angrepet bedre. Pep Guardiola stokket sekken etter å ha kjørt seg fast i midtbanen på Villa Park på lørdag. Kanskje er vi rett og slett på punktet av denne krisen hvor noe må endre hver kamp fordi ingenting egentlig fungerer akkurat nå. Det han falt ned på kan imidlertid være noe sånt som malen for ukene fremover.
To kantspillere, to naturlige offensive midtbanespillere, forferdelig mye press på midtbanespilleren (Mateo Kovacic). Du har sett denne byen før. Du har sett det fungere bedre enn dette også, men det var glimt fra det laget du kjente. Ingen var tydeligere enn de som involverte Bernardo Silva, tilbake til noe sånt som hans beste kvikksølv. Alle har sin favorittversjon av Silva, for denne forfatteren kan han ikke bli slått på venstre side av midtbanen, og dukker seg innenfor og utenfor kantspilleren sin, en trussel som kan bruke svik i stedet for tempo for å komme forbi mannen sin.
Det var derfra Atletico Madrid Fotballdrakt fikk sin åpner. Jeremy Dokus kjøretur på banen fanget oppmerksomheten til James Tarkowski. For øyeblikket sprekker midtstopperens øyne opp på kantspillerens løp Silva mellom ham og den andre midtstopperen. Jarrad Branthwaite må dykke inn for å stoppe tverrskuddet mot Savinho ved bakre stolpe, og var uheldig at ballen treffer ham bøyer seg mot mål, men dette er den slags ulykke City pleier å påtvinge motstanderne.
Mannen som tok Silvas plass på høyre flanke var ikke mindre effektiv. Dette var sensommerens Savinho, som trakk flere forsvarere til seg og blåste av dem for å komme i førsteklasses posisjoner. Kanskje hvis han i noen av dem hadde spilt en ny pasning i stedet for å løsne et av de syv skuddene sine, ville City vært bedre. Men hvor betryggende må det være for Guardiola å se en spiller i himmelblå faktisk lage skudd for seg selv?
Selv de effektive justeringene kom imidlertid med sine ulemper. Da Silva graviterte videre til venstre flanke, følte Doku seg tvunget til å flytte inn på banen. Frarøvet plass til å akselerere inn var han i beste fall en ikke-faktor i dette spillet, det samme var hans erstatter Kevin De Bruyne. Det samme kan sies om Phil Foden. Hans første mål for sesongen har ikke fikset en knakende skuddradar, om noe har sesongen hans nå blitt definert av utslittheten som så fint oppbyggingsspill og en smart Erling Haaland-snikk rulle over støvlene hans.
Så er det Haaland selv. Han er kanskje ikke forelsket i sine bredere prestasjoner denne sesongen, men det er vanskelig å vite hva mer han kan gjøre. Den nr. 9 er spesielt mer involvert i oppbygging, og fungerer som mer et referansepunkt enn konklusjonen av saker at han er med City på sitt beste. For tredje gang på fem Premier League-kamper endte Haaland opp med like mange skapte sjanser som han hadde skudd. Det er virkelig ikke slik City skal fungere.
Den beste avslutteren i spillet trenger mer enn to skudd, selv om ett av dem er straffe. Kanskje Haaland på sitt utrolige beste børster av Jordan Pickfords pre-straffespill. City på sitt beste sørger for at Haaland klarer å slippe unna med å bomme på straffen.